Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom

kjenne lusa på gangen

Betydning og bruk

vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
kjenne igjen en viss type;
Se: gange, lus
Eksempel
  • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep

kamuflere

verb

Opphav

gjennom fransk camoufler; fra italiensk ‘maskere’

Betydning og bruk

  1. gjøre vanskelig å oppdage eller kjenne igjen;
    jamfør kamuflasje
    Eksempel
    • tanksene er kamuflert med busker og greiner
  2. i overført betydning: gjemme, skjule
    Eksempel
    • han vil kamuflere at han har kjøpt en kostbar bil
    • brukt som adjektiv:
      • et kamuflert forsøk på å dekke over dårlig økonomi

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

dra kjensel på

Betydning og bruk

kjenne igjen;
Eksempel
  • dra kjensel på innbruddstyven;
  • de drar kjensel på navnet

kjensel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kensl

Faste uttrykk

  • dra kjensel på
    kjenne igjen
    • dra kjensel på innbruddstyven;
    • de drar kjensel på navnet

kjennelig

adjektiv

Opphav

norrønt kenniligr

Betydning og bruk

som en kan kjenne igjen
Eksempel
  • han er lett kjennelig på det røde håret

kjennetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
    Eksempel
    • kjennetegnene på en depresjon
  2. registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
    Eksempel
    • notere bilens kjennetegn